Tilbake

"Klinkekuler, små øyeblikk om livet, døden og kjærligheten"

Gjengangeren
29-06-04
Scenen, Horten
Terningkast: 6
ANMELDT AV HARALD NYGAARD KVAM

Det begynner stille, med gule lysprikker som kastes rundt i rommet av diskokula i taket. Så begynner skuespillerne å snakke, mens de blåser såpebobler ut over publikum. Stemningen er litt trist, men samtidig fin.
Scenen er etablert, og stykket er i gang.
De snakker om livet, døden og kjærligheten i forestillingen "Klinkekuler".
Med kun to skuespillere: Christine Gaski og Cathrine Sørbøe Villesvik.
Gaski fortsetter å snakke, med seg selv og med ingen, og framfører en glimrende monolog med skiftende aksenter og språk.
De to jentene har tatt på seg en stor oppgave: Å lage en times forestilling,
 med bare de to i rollene. Om tre alvorlige, morsomme og triste temaer. De
 klarer det med glans.


FIN: Cathrine Sørbøe Villesvik (t.v.) og Christine Gaski leverer en glimrende forestilling med "Klinkekuler". FOTO: HARALD NYGAARD KVAM
Forestillingen varierer tempo og sjangrer, og blander musikk og sang på en spennende og nyskapende måte. Det er rett og slett forfriskende originalt. Stemningen er noen ganger trist og noen ganger litt morsom, men det går
en melankolsk linje gjennom hele forestillingen. Det er alvor. "Klinkekuler"
er en speiling av livet, med et til tider ironisk sideglimt på hendelser de fleste har hatt eller kommer til å gjennomleve.
Noen latterkuler får man. Råd til hvordan mannen skal te seg i gitte situasjoner var en av dem: "Hvis din kvinne begynner å gråte fordi ketchupflaska er tom, hjelper det ikke å kjøpe en ny..." og "Når en kvinne blir sint, står det ofte en forbløffet herre ved hennes side".
Musikken er også god, med svært dyktige musikere, og i løpet av forestillingen inspireres jentene av Piaf, Dietrich, Taube og mange flere. Det er rolige sanger som lett fenger. Selv om man ikke nødvendigvis skjønner ordene, sitter stemningen i brystet.		 Gaski og Sørbøe Villesvik leverer skuespillerprestasjoner helt utenom det vanlige; det griper ekstra godt om hjertet når en skuespiller faktisk står og gråter på scenen. Mimikken fanger blikket, og holder deg fast, selv om forestillingen til tider er helt statisk. Det er ikke bevegelsene som er viktige, men ansiktene. Det er de som – sammen med ordene – forteller historier.
I så måte er lokalet perfekt, lite, og med mange spennende muligheter som utnyttes til fulle.
"Klinkekuler" er en intim forestilling, som alle burde få med seg, og det er siste sjanse i kveld. Man trenger ikke dra til Oslo for å se bra teater.

To klinkekuler

Gjengangeren
19-6-2004

 

HORTEN:Snart henger de rundt på alt som er av stolper og butikkvinduer i byen, Cathrine Sørbøe Villesvik og Christine Gaski.

Av
Gro Larsen

Det er "Klinkekuler" de to jentene har kalt forestillingen som de presenterer for publikum 28. og 29. juni.
Akkurat nå øves det sang og musikk og tekst over en lav sko på utestedet Scenen, som nettopp er scenen de to skal opptre på. I dag kjører de gjennom stoffet for full musikk, så å si. Det vil si musikerne er på plass til helgens øvelser. Hittil ha jentene hatt musikken på tape.
– Klinkekuler er små øyeblikk, om livet og kjærligheten og døden, forteller de to jentene Christine Gaski og Cathrine Sørbøe Villesvik. Som under øvelsene nå får verdifull veiledning av Ruth Karlsvik. Forestillingen spilles i Scenekunstensemblets regi.
PLAKAT: Christine Gaski (til venstre) og Cathrine Sørbøe Villesvik med plakaten, som nå er klar.

Teaterduo med kabaretplaner

Tønsbergs blad
26-6-2003
  HORTEN: Teaterduoen Christine Merete Gaski og Cathrine Sørbøe Villesvik vil i sommer sette opp en egenkomponert kabaret, nå gjenstår bare planleggingen
Live Grøtting

– Vi har lyst til å sette opp en kabaret, forteller Christine Merete Gaski (22). Sammen med venninnen Cathrine Sørbøe Villesvik (19) har hun planlagt dette siden jul.
– Det skal være en kabaret med utgangspunkt i musikken til Jaques Brel, Kurt Weill og Edith Piaf, og tekstene til Bertolt Brecht.










KONSENTRERTE: Christine Merete Gaski (22) (til venstre) og Cathrine Sørbøe Villesvik (19) gleder seg til å sette opp en egenkomponert kabaret i sommer. FOTO: LIVE GRØTTING
40-talls Berlin
Det tok en god stund før de fikk bestemt seg for hva slags stoff de skulle bruke, og det var en periode hvor de kun samlet forskjellig materiale.
– Vi har luket ut endel, for å si det sånn, sier Sørbøe Villesvik.
– Men nå har vi bestemt oss for å kjøre en berlinsk kabaret-stil fra 1940-tallet. Det vil si at det er ganske pent og pyntelig, men blandet med litt tysk Weill, sier Gaski.
Endel er hentet fra førkrigstiden, hvor mange av sangene inneholder dramatikk og lengsel, i stedet for det pene, som duoen mener kabareter preges mer av i dag.
– Vi liker begge to litt dramatikk, ler Sørbøe Villesvik.
Hvem som skal synge og hvem som skal dramatisere, vil jentene rullere på.
– Men Cathrine er den som er mest glad i å synge og jeg er mest glad i å snakke, så det blir nok litt preget av det, tror Gaski.
Uten lokale
Selv om duoen allerede har fått tak i både produksjonssjef og instruktør, har de fortsatt ikke fått tak i passende lokaler til forstillingen.
– Vi ser etter et lokale med den rette, avslappede stemningen. Et sted hvor det går an å ha en hyggelig rødvinskveld, forteller jentene.
Allikevel har de allerede fått tak i noen til å finansiere prosjektet.
– Vi har kontaktet den gamle teatergruppen vår som vi er medlem i, nemlig "Scenekunstensemblet". Vi jobber under deres navn mot at de dekker alle utgiftene, forteller Sørbøe Villesvik.		 Så snart de har satt formen på kabareten vil de ta stilling til hvor mye hjelp de trenger.
– I tillegg til produksjonssjefen og instruktøren må vi ha noen til å spille musikk, sier Gaski.
– Vi har allerede fått tak i en jente som kunne tenke seg å spille piano, og om vi trenger noen flere, må vi ta stilling til det etter hvert, fortsetter hun.

Ikke hele august
Horten-jentene er ikke helt sikre på hvor mange forestillinger de vil holde.
– Det blir nok noe mellom to til fem forestillinger, vi kommer ikke til å holde på hele august får å si det slik, mener Sørbøe Villesvik.
Gaski og Sørbøe Villesvik er skjønt enige i at det meste skal foregå på norsk.
– Veldig mye av materialet er tysk og fransk, men vi vil ha det på norsk for at folk skal forstå tekstene, sier Gaski.
Noe av materialet har de oversatt selv, mens det meste har de fått tak i ferdig på norsk.
– Konseptet vårt er ikke originalt, siden det settes opp flere slike kabareter for tiden. Det er kommersielt, men på en annen side ikke kommersielt. Men de fleste har vel hørt mer av den slags musikk enn det man tror, mener Gaski.

 
Opp