|
|
|
| Hjem | Medlemmer | Ungdomsgruppe | Oppsetninger | Innmeldingsskjema |
|
|
||||||
|
|
|
|
|
|
||
 |
Borgertoget 2006
KOSTYMER: Scenekunstensemblet var
innom kostymelageret sitt før borgertoget. |
Gjengangeren |
| Tilbake Av Gro Larsen |
Kutt kan gi mindre til kurs |
Gjengangeren |
HORTEN: I fjor mottok
Scenekunstensemblet 42.00 kroner i støtte fra Norsk Frilynt Ungdomsforbunds
midler til frivillig voksenopplæring. Nå er det fare for budsjettkutt. MIDLER: – Støtten vi har fått av Norsk Frilynt Ungdomsforbund har vært til stor nytte. Vi kommer til å søke igjen neste år, og håper selvsagt at midler til frivillig voksenopplæring ikke kuttes, sier lederen i Scenekunstensemblet, Hilde Wivestad. |
Ungdomsforbundet er bekymret for
at statlig støtte til frivillig voksenopplæring kan bli kuttet. Det sier
generalsekretær i forbundet, Frode A. Rismyhr, Sandefjord. 54 millioner – Bondevikregjeringen har foreslått et kutt i potten på 54 millioner, og dette bekymrer en rekke forbund og organisasjoner som driver denne formen for frivillig kompetansebygging. Det vi ser nå, er at regjeringen Stoltenberg opprettholder dette betydelig kuttet i sitt forslag til statsbudsjett. Det til tross for at det i Soria Moria-erklæringen blir slått fast at regjeringen nettopp vil øke støtten til voksenopplæring. – Derfor blir det viktig for oss å si kraftig ifra, mener Rismyhr. Leder i Scenekunstensemblet, Hilde Wivestad, sier at bevilgningen fra Ungdomsforbundet har vært til svært stor hjelp. |
– Vi har brukt midlene til
produksjoner. Det vil si holdt flere kurs, der våre instruktører har virket
som lærere. Det er svært strenge regler som må oppfylles, for å komme i
betraktning ved bevilgning, det kreves detaljerte beskrivelser. Slik må det
sikkert være, sier Wivestad, som opplyser at Scenekunstensemblet for
virksomheten neste år, kommer til å søke om støtte. Søker støtte – Vi vil søke på nytt, og håper selvsagt at myndighetene ikke kutter i midlene til frivillig voksenopplæring. Vi er mange foreninger og organisasjoner lokalt som er avhengig av økonomisk støtte, ikke minst når kommunene på sin side har smått med penger til denne typen lokal kulturvirksomhet. Vi håper selvsagt på å komme i betraktning også neste år, sier Wivestad. Generalsekretær Rismyhr kan opplyse at forbundet år om annet mottar ca. 300.000 kroner som det fordeler til lokale virksomheter. Ved siden av Scenekunstensemblet har Borreborg Ungdomslag fått økonomisk støtte. Blant annet til skolering av tillitsmenn i fritidsklubben. – Men nå trues altså Vestfold-lag av foreslåtte budsjettkutt, minner Rismyhr om. |
| Fotballkamp på Sahara |
Gjengangeren |
| HORTEN: Unionsoppløsningen ble
lørdag markert med folkefest på Karljohansvern. – Vi ønsket å markere
kulturen, sa ordfører Nils Henning Hontvedt. Han la i sin åpningstale vekt
på at det i mange år har vært et godt forhold mellom Norge og Sverige, og
konferansieren, Tore Kristiansen, minnet om alle Harry-turene til Strømstad. Det var det både fotballkamp mellom Norge og Sverige med revygruppene Masken og ScenekunstEnsemblet, og kampen endte vennskapelig 1-1. |
 FOTBALL: Masken og ScenekunstEnsemblet representerte henholdsvis Norge og Sverige i en vennskapelig fotballkamp. Foto: Per Raymond Lund |
 Anne Heidi stiller alltid opp:-) Foto: Tove Larsen |
 |
Til venstre: Et forsøk på
lagoppstilling, mangler ca. halvparten som står på siden og klør seg...
Foto: Tove Larsen |
 |
| Vi har det i Horten |
Gjengangeren |
|
"Vi har det i Horten"
er et slagord som stort sett er like troverdig som "det er typisk norsk å
være god". Men noe flott har vi i Horten, som f.eks. Masken og
Scenekunstensemblet. Vi er heldig som har teater. Mandag 26. april var vi på Bakkenteigen og så familieforestillingen "Oliver" av L. Bart, bygget på romanen av Charles Dickens fra 1838. Og hvor Dickens nå enn befinner seg hen, må han ha applaudert stående, for maken til spilleglede og oppkomme av talenter. Amatørteater sa du? Nei, her var det ikke mye amatør. Broadway - sleng deg i veggen. Ved hjelp av lekker musikk, masker og kostymer ble vi hensatt til fattigdommen og kriminaliteten i Londons slum. Kulissene var ett kapittel for seg, hvor man med enkle grep skiftet raskt miljøer og stemninger. Aktørene brukte hele lokalet på en fantasifull og kreativ måte, noe som skapte rytme og bevegelse i framføringen. Her var den vakre gatepiken Nancy, som elsket den mest skurkete av skurker Bill Sykes fordi "han trenger meg". Fagin, i all sin heslighet, fascinerte og forførte oss med sin rå stemmeprakt og sin bekymring for egen alderdom. |
Og så Oliver. Den unge
skuespilleren er Oliver, den utsatte, foreldreløse gutten som drømmer om
kjærlighet midt opp i all grusomheten og elendigheten han utsettes for.
Lyset i mørket, man får lyst til å ta ham på fanget. Men det er også humor,
sang og dans, og det sitter som et skudd. Du tror til og med det er sant når
godhet og rettferdighet seirer til slutt. Til og med de "døde" reiste seg og tok imot applaus fra et stående publikum etter nesten tre timer. Vi kunne sett mer. Honnør og takk til alle som en for en fantastisk forestilling. Men, hvorfor var ikke salen full? Her burde det vært stint av folk. Vi synes å høre av vår siste moteuttrykk "tidsklemma, tidsklemma..". Hortensfolk, unn dere et spirituelt løft midt i jaget mot hva?? Neste gang en av våre teatergrupper er på banen, kjenn deres besøkelsestid og gå mann av huse, både fordi vi trenger det og fordi teatrene fortjener det. Horten 28. april 2004. MED HILSEN MIKKEL TOBIAS, CHRISTOFFER ROBIN OG ANNE BERIT BØE |
|
Jeg spiller ikke fotball |
Gjengangeren |
 OLIVER:"Jeg forlater kulturlivet etter tyve år, og skal begynne å spille fotball, og gleder meg til å se navnet mitt i avisa hver uke hele sommeren", skriver Jørgen Bryde etter forestillingene om Oliver. ARKIVFOTO
Herr redaktør. Jeg heter
Jørgen. Jeg er 29 år, og spiller ikke fotball. Jeg har de siste tyve årene,
i snitt en gang i året, stått på scenen (eller på andre måter arbeidet med)
teater, revy og cabaret for de frivillige teatergruppene i Horten, Borre og
Horten. Jeg har ved enkelte anledninger også arbeidet profesjonelt (i den
forstand at jeg er blitt betalt for arbeidet) med teater, musikk og tekst.
Men som regel blir det økonomiske utbyttet heller magert. For ikke å si
null. Det gjør forresten ikke så mye. Teater er jo en hobby, så drivkraften
ligger forankret et helt annet sted: Å møte publikums applaus etter endt
forestilling, gjør at månedene med arbeid i forkant synes glemt. Da er alt
bare moro. Ja, for jeg har (hittil) aldri blitt pepet av scenen. Jeg har
kanskje hatt flaks sånn sett. |
ScenekunstEnsemblet
forente voksne og barn for å få til dette. Den forestillingen syns jeg også
vi har fått til bra, og jeg har hatt det kjemegøy. Talentet og gleden som
ligger hos de unge utøverne har grepet meg om hjertet og beveget med
voldsomt, og sjelden har tilfredsstillelsen ved å kunne bidra med min skjerv
vært større. Voksen alder har nesten frarøvet meg minnet om egne år som
barneteaterutøver, men dette har gitt meg en viktig påminnelse. Jeg husker det var spesielt gøy å åpne avisa, Gjengangeren, etter en premiere. Noen ganger så jeg bilde av meg selv, og kanskje journalisten hadde skrevet noen ord om sin egen opplevelse i teateret kvelden i forveien, eller kansje var det et par dager tidligere, for Gjengangeren gikk jo så tidlig i trykken på den tiden, at bildene gjerne var tatt på generalprøven. Da følte jeg meg litt som en kjendis, og mine foreldre kunne stolt klippe ut omtalen, og legge den i minneboken. Jeg antar det var greit å ha noe å vise venner og kjente når alle omtalene av løkkeserien og annen idrett begynte. Jeg spiller som sagt ikke fotball. Sjøl var jeg kry som en hane i et par dager. Det var ikke alle i klassen som hadde vært i bla', nei. Jeg spiller fremdeles ikke fotball, men spiller fortsatt teater, og syns fremdeles det er veldig stas å få bilde og navn i avisa, og gjerne få lese om noen syns at jeg har vært flink. I likhet med mange andre i Horten, støtter jeg meg også til Gjengangeren når jeg er usikker på om jeg skal få med meg en forestilling eller ikke. Pennens makt er stor, herr redaktør, selv om den i dag er overført til tastaturet på journalistens Macintosh. På fredag hadde jeg mange glade og spente ansikter rundt meg. Vi hadde rodd premieren vel i havn, og alle, også jeg, gledet seg veldig til å se hva avisa hadde å fortelle alle de som ikke fikk sett forestillingen vår den kvelden. Det var ganske mange. Instruktøren vår hadde sett journalisten komme og gå i løpet av vel et kvarter av første akt, så vi var vel noe skeptiske. Den skepsismen viste seg dessverre å være velbegrunnet. Voksen som jeg er, er jeg klar over den ufrivillige rollen som forbilde, så jeg måtte trøste og forklare en del skuffede ungdommer på lørdag at det er ikke alltid journalistene har tid til å rekke alt mulig. Det skjer jo så forferdelig mye i Horten på en fredag kveld, at de sikkert ikke rakk mer hos oss. Men de rakk russerevyen, og det er jeg glad for på russens vegne. |
Riktignok hadde
forestillingen vår vært annonsert i programmet for Bakkenteigen i mange
måneder, men slikt noe kommer jo ofte litt bardus på når kvelden først er
kommet. Problemet, herr redaktør, er at det journalisten Tom Arild Dahl skrev om forestillinge Oliver, ikke akkurat bidro til å trekke folk ut av stolen til det avsidesliggende Bakkenteigen for å se forestillingen vår. Ti linjer om hvor populær historien er i England, og beskrivelse av tomme benkerader, hadde ikke trukket meg dit, hadde jeg ikke vært med. Journalisten skrev nemlig ikke at han bare var der i femten minutter. Han lot som om han hadde sett hele forestillingen, og hvis dette var alt det positive han hadde å si om en hel forestilling, ville jeg ha holdt meg hjemme, jeg også. Gjengangeren har gitt oss penger i år. De er hovedsponsor for forestillingen. De pengene kommer godt med, når publikum svikter oss. Jeg spiller ikke fotball, men vet at mange liker det bedre enn teater. Avisa og sponsorene også. Jeg er lei meg, herr redaktør. Jeg syns jeg hadde fortjent å bli omtalt litt mer. Jeg synes de dyktige ungdommene jeg spiller sammen med hadde fortjent å få seg selv litt mer profilert for den fabelaktige innsatsen de gjør for kulturlivet i Horten. Billig for publikum er det også. Det viktigste er jo å trekke folk til forestillingen, ikke sant? Nå skal jeg ut å gjøre avskjedsforestilling. Olivers avskjed. Min avskjed. Jeg forlater kulturlivet etter tyve år, og skal begynne å spille fotball, og gleder meg til å se navnet mitt i avisa hver uke hele sommeren. Det er noe å ha til minneboken. Eller kanskje jeg skal lage en forestilling som har med et nummer om Gjengangeren. Det ser de ut til å like. Det skulle Dickens ha tenkt på. Jørgen Bryde |
| Kulturell vandalisme |
Gjengangeren |
| Hvis man vil drepe et lokalt fenomen, for eksempel Scenekunstensemblet, har Gjengangen langt på vei lykkes. Denne gangen greier de i tillegg å skyte seg selv i benet: Først er de hovedsponsor for Oliver, så dreper de oppsetningen, ved ikke å omtale premiere forestillingen i det hele tatt, utenom å konstatere i en liten artikkel, at det var halvfull sal. |
Hvordan var
forestillingen, hvordan var prestasjonene, hvilket arbeid lå bak, og så
videre og så videre. Ikke et ord! Selv blir jeg antakelig for inhabil å regne, i og med at jeg har barn som er med. Men makan til arroganse og manglende forståelse for egne, lokale kulturfenomen, skal man lete lenge etter. Dette er venstrehåndsarbeid! Det er bare en konklusjon: Skam dere! Terje Johansen |
|
Krise for scenekunst |
Gjengangeren |
|
Hilde Wivestad og
Kenneth Aasheim fortviler. ScenekunstEnsemblet klarer ikke å finne en eneste
brukbar scene. Av Jan Broms På Lillås skole trener ScenekunstEnsemblet til sin forestilling som skal ha premiére i oktober. Ingen steder – Vi har ikke noe spillested, og vi har undersøkt det meste, forsikrer Wivestad og Aasheim. De siste årene har ScenekunstEnsemblet spilt på Hotell Grand Ocean. – Ingen mulighet der i år. Lokalet i Storgata 37 er for lite, og på brygga er det kun plass til en pubduo. Revy blir det aldri der. Vi har sjekket Åsgårdstrand Hotell og vi har vært i kontakt med Papirhuset i Tønsberg. Bakkenteigen er for stor og dyr. Det å måtte gå til Papirhuset i Tønsberg viser hvor alvorlig krisa er, sier Kenneth Aasheim. Papirhuset er opptatt hele høsten. Dessuten ønsker vi å spille revy på hjemmebane, sier Hilde Wivestad. |
Hjelp – Dersom noen vet om et lokale, så hjelp oss. Vi vil i det lengste unngå gymsaler og grendehus. Det å spille revy langt ut på landet blir feil. ScenekunstEnsemblet tilhører Horten. – Hva vil dere gjøre? – Vi vet ikke, men vi fortsetter å øve. Det siste alternativet blir kanskje radioteater. Da får ingen se at vi er gode til å danse. Dette er ingen surmuling fra vår side. Bare en beskrivelse av situasjonen, sier Hilde Wivestad og Kenneth Aasheim. Fire helger – Premieredato er foreløpig satt til 10. oktober. Vi kan spille fire helger. Dessuten går den femte med til øving. Det vi holder på med blir bra. Vi satser på noe helt nytt. Det låter bra. – I oktober er neppe gata eller Torget noe alternativ. Kino- og teatersalen i Horten er stengt fordi det ikke er bevilget penger til nødvendig brannsikring. Det betyr krise for scenekunst, verken mer eller mindre, avslutter Kenneth Aasheim og Hilde Wivestad. |
 ØVER: Ensemblet har mer scenekunst på gang, men hvor skal de spille? Fra venstre: Britt M. Pedersen, Hilde Wivestad, Ingjerd Husøy Nordby, Hanne Mjøen, Beathe Løwer, Evar Larsen, Kenneth Aasheim, Pål Breivik, Gard Jørgen Mowinckel Bryde. FOTO: JAN BROMS |
| 5.000 på byfest |
Gjengangeren |
|
Åsgårdstrandsdagene har
i år ScenekunstEnsemblet som hovedunderholdere i Munchparken. Det skjer i kveld fredag. |
Gjengangeren |
|
ScenekunstEnsemblet
viser da en utvidet og tilpasset utgave av publikumsuksessen G35 - et
primtall. Cabareten ble i vinter vist på Norlandia Grand Ocean Hotell i Horten og høstet flotte kritikker; Tønsbergs Blad: "… og firerbanden som leverer musikken leverer varene så det holder. Og mens vi er i gang; aktørene synger ståpels på sitt publikum. Det er rett og slett imponerende. Gjengangeren: " … men mest imponert er vi av sangen og den glimrende fremføringen på scenen. Dette minner slett ikke om amatørteater, men om en proff gjeng med en humor og glede som smitter over på publikum i salen. |
Erstattet – G35 - et primtall er altså utgangspunktet for dagens oppsetning i Munchparken. Enkelte nummer har mistet sin aktualitet og er derfor tatt ut av cabareten. Disse er erstattet av høydepunkter fra tidligere forestillinger, sier Hilde Wivestad. Stemmeprakt og heftige korarrangementer er kanskje blitt ScenekunstEnsemblets fremste varemerke. Men publikum har også lært å sette pris på gode, aktuelle tekster fulgt av tøff koreografi og fremføring. Humor og alvor i skjønn forening. |
De samme 11 Aktørene som er med i Åsgårdstrander de samme 11 som sto på scenen under vinterens suksessforestilling. Alle har vært med på flere av ensemblets oppsetninger og enkelte har faktisk deltatt på samtlige. Bandet til dagens forestilling består av de samme fire kritikerroste musikerne som var med under cabareten i vinter. ScenekunstEnsemblet har også tidligere underholdt på Åsgårdstrandsdagene. Den gangen som oppvarmere for Arja Saijonmaa. Denne gangen er det ScenekunstEnsemblet som er hovedunderholdere. AV BJØRN NILSEN |
| Teater på flyttefot |
Gjengangeren |
|
I går kveld tok
ScenekunstEnsemblet farvel med huset "sitt". De får lager hos HOSA og skal
øve på en skole. Av Audun Bårdseth – Vårt lager vil være hos HOSA i overskuelig fremtid, sier Jørgen Bryde i SceneKunstensemblet. I går kveld var gruppas medlemmer i gang med flyttesjauen fra Moloveien 2, som er vedtatt revet. Fristen for utflytting var 15. desember. ScenekunstEnsemblet vil forhandle nærmere med HOSA (Horten Opplæring, Sysselsetting og Attføring) om leieavtalen. Gruppa samler nå alt sitt utstyr på ett sted. Tidligere fikk bare kostymene plass i Moloveien. Resten har stått hos private. |
Husjakt ScenekunstEnsemblet ser mer kortsiktig på løsningen som har kommet for øvingslokaler. De skal øve på Lillås skole. – Der vi vil være i hvertfall frem til vår kabaret som har premiere 22. februar, sier Jørgen Bryde. – Deretter vil vi fortsatt være på husjakt, og vil fortsette mer langsiktig mot vårt mål om å få lokaler i kulturhuset "37", sier Bryde. Uavklart Teatergruppen Masken skal også forhandle med HOSA om lagerplass på loftet, men vil ikke si om dette er en løsning de kan leve med. Det er mer uavklart om øvingslokaler for Masken. Konstituert kultursjef Bente Molvig i Borre kommune, mener skolene kan være en løsning også for Masken. – To Masken-grupper låner lokaler ved Orerønningen ungdomsskole, forteller hun. – Det er flere muligheter ved skolene, og vi har prøvd å hjelpe Masken med å finne en løsning, sier Molvig. |
Vil kjøpe Moloveien – Vi er ikke interesserte i skolelokaler, sier Masken-leder Scott Solberg. – Vi aksepterer ikke å bli dyttet rundt til forskjellige klasserom. Det vil være å sette oss 20 år tilbake i tid. Det vil være umulig for oss å utvikle gruppa på en skikkelig måte under slike forhold, sier han. Masken ønsker å bli i Moloveien 2, og håper noen vil ta til orde for å "regulere eiendommen tilbake" til kulturformål. – Vi kunne tenke oss å kjøpe huset, sier Scott Solberg. Til nød Det at Minimasken og ungdomsgruppa "Kost & Mask" bruker Orerønningen, ser Masken-lederen på som en nødløsning. – Jeg er oppgitt og frustrert over kommunen som neppe ser alvoret i saken, sier Solberg. Kultursjef Bente Molvig opplyser at kommunen anser sitt arbeid for å skaffe teatergruppene husrom, for avsluttet. |
| Vil ikke til Skoppum |
Gjengangeren |
|
ScenekunstEnsemblet sier nei til Borre kommunes forslag om å flytte
kostymene til Skoppum og øve i Åsgårdstrand. |
Vil inn – For oss er det vanskelig å svelge at kulturhuset «37» ikke kan disponeres av oss og Masken. Våre medlemmer mener at «37» er nettopp der vi hører hjemme. Vårt forslag er at ScenekunstEnsemblet og Masken gis fast øvingstid og kostymelager i «37», sier Jørgen Bryde. Gruppa hevder at det er mye ledig kapasitet i det store huset. De utpeker husets loft som ypperlig kostymelager. – Med enkle grep for å ivareta brannsikkerheten vil det være mulig å ta i bruk loftet som kostymelager, hevder Bryde. Prinsippdebatt ScenekunstEnsemblet er ikke fornøyd med tilbudet «37» faktisk gir, med leie av scenen i inntil 14 dager før en premiere. – Tilbudet er bra, men ikke bra nok. En forestilling krever måneder med forberedelser. Nylig gjennomførte «Fra Broadway til Borreveien», for eksempel, arbeidet vi med i 18 måneder. Derfor trenger vi et permanent sted å være, sier Jørgen Bryde. |
Gruppa mener det er på
tide å revurdere prinsippet som gjelder for «37», om at ingen rom skal
båndlegges av faste brukere, for at huset skal holde løftet om å være åpent
for alle. – Jeg tror ikke politikerne er enige i at huset skal stå tomt mens vi og Masken er husløse. Problemet skal være at så mange som 250 lag og foreninger trenger plass. Dette løser man altså med at ingen får noe, poengterer Bryde. Begge teatergruppene i byen er i krisestemning fordi øvings- og kostymelagerhuset i Moloveien 2 skal rives. |
| Av Jan Broms | – Kastet ut av Moloveien |
Gjengangeren |
|
ScenekunstEnsemblet frykter for sitt videre liv i Borre kommune. Gruppa står
uten lokaler til å øve. – Vi fikk beskjed om å levere inn nøklene våre til Moloveien 2 innen 15. september. Samtidig ble vi informert om mulighetene for å kunne benytte Storgata 37. Denne meldigen blir av oss tolket som at vi ikke lenger disponerer noen øvingslokaler, påpeker en ganske så oppgitt Gard Jørgen Mowinckel Bryde i ScenekunstEnsemblet. Katastrofe – Å miste våre øvelseslokaler på dette tidspunktet er en katastrofe. – ScenekunstEnsemblet har nettopp gått inn i sin travleste høst noen gang. Et lenge planlagt musikalprosjekt i samarbeid med Gulbrandsens kor, Vårakoret og Fokus storband, med planlagt premiere 20. oktober, |
er inne i
sin siste og mest kritiske fase. Å bli stående uten et sted å øve en drøy
måned før premieredato setter hele prosjektet i fare, påpeker Gard Jørgen Mowinckel Bryde i et brev til Borre kommune. Overta – Teatergruppen Maskens ønske om å overta Moloveien 2 er avvist av havnestyret. Både Masken og ScenekunstEnsemblet er nå spente på om kommunen har noen reelle alternativer å tilby teaterlivet i Borre. For dette dreier seg ikke bare om et midlertidig to ukers opphold uten tilgang til øvingslokaler i påvente at Storgata 37 skal åpne. – Teatergruppene har i flere år signalisert plassbehov. Men drømmen om «den gule» har holdt oss i gang likevel. Vi har deltatt på dugnader for å markere støtte til prosjektet. Vi trodde på bedre forhold og dette huset for kulturlivet i Borre kommune. |
Kritisk – I den nåværende situasjonen ser det kritisk ut for gruppas videre drift i Borre kommune. Vi er villige til å flytte på oss dersom kommunen finner et annet lokale vi kan disponere fram til en permanent løsning er på plass. Forutsetningen er at gulvarealet er minst like stort som i Moloveien 2, og at det finnes piano i rommet, avslutter Gard Jørgen Mowinckel Bryde. – Nå viser det seg at forholdene blir mye verre. Kan kommunen virkelig mene at det ikke er mulig for brukerne av Moloveien å få de samme tidene til øving i Storgata 37? Dersom kommunen har en plan for hvordan teaterlivet skal kunne arbeide, ber vi om at det blir gjort rede for denne, understreker Gard Jørgen Mowinckel Bryde. |
|
Alle som ikke fikk med seg Scenekunstensemblets |
Gjengangeren |
|
Scenekunstensemblet
arrangerer selv forestillingene, men ideen kom fra turistsjef Wigdis
Solberg. - Vi syntes det var en god ide, men først måtte vi finne ut om vi
ville greie å samle alle i gruppen midt i sommerferien. For tre uker siden
svarte vi endelig at dette ville vi gjøre, forteller Wivestad. Dermed har
ensemblet tatt på seg mye rigging og øving, som til sammen betyr ganske
mange timers jobb. - Band, lys, lyd, påkledere. Vi blir kjapt over 20
stykker, teller sekretær Monica Skovly. Nå blir det hektisk fremover. Scenen skal bygges ut. Kanskje kulissene må kuttes for å passe under de lave bjelkene i Bryggestua. Telt må settes opp bak Bryggestua slik at aktørene har et sted å skifte. Og ikke minst, kabareten må øves inn på nytt. - Jeg regner med at trinnene sitter i beina ennå, håper nestleder Jørgen Bryde. Han får bare latter til svar av de to andre. - Vi skriver også om noen av vitsene. Aktualiserer dem. Det er jo ikke alle som husker det som var hot for et halvt år siden, sier Bryde. Det betyr enda mer øving, men også en gulrot for de som allerede har sett forestillingen. - Vær raske |
Byr på to
ønskerepriser Scenekunstensemblet har foreløpig lagt ut rundt 200 billetter til hver forestilling, men de håper de kan få inn så mange som 250 tilskuere. - Vi vil gjerne ha fulle hus, og jeg tror ikke det blir noe problem. Kabareten var utsolgt etter halvspilt løp i vinter, og nå er det bare to forestillinger. Så folk som vil se oss bør være raske, oppfordrer Wivestad. Trekløveret understreker at det ikke nytter å kontakte dem personlig for billetter. Det ordner utsalgssteder. De holder heller ikke av billetter til forestillingene sine.- Vi reserverer ikke til Kongen kommer, for å si det slik. Vi selger alle de billettene vi har, understreker Bryde. Er det utsolgt, så er det virkelig utsolgt. Og etter at siste billett er solgt, vil det være for sent å få med seg forestillingen. Den blir aldri satt opp igjen. - Vi får ikke tynt mer ut av de gamle vitsene der da, tror jeg, ler Bryde. Ensemblet er opptatt av prinsippet om at resirkulering ikke skaper god kabaret. |
- Vi pleier jo å lage
kabareten på en måned, slik at den er aktuell. Samtidig lever vi litt lenger
på sangen og koreografien. Kabaret skal jo være en estetisk opplevelse,
understreker Wivestad. Som en service overfor de som ikke fikk sett «Skremt av trengselen» i vinter, og som et tilbud til de som gjerne ser forestillingen igjen i en litt oppdatert versjon, inviterer Monica Skovly Jørgen Bryde og Hilde Wivestad fra Scenekunstensemblet publikum til Bryggestua 7. august. |
| Variert teaterforestilling |
Gjengangeren |
 Mobbe-offer: Mobbing ble også dramatisert på teaterforestillingen, og her er det Marthe Røgeberg spom er offeret for vold fra Kristian Aker Brørby, Nora Andersen, Cathirine Villesvik og Jenny Arvesen |
Søndag kveld hadde den eldste
barnegruppa i Scenekunst Ensemblet avslutningsforestilling for familie og
venner. Det ble nok en annerledes forestilling enn de fleste hadde
forventet. Deltakerne som er i alderen 11 til 15 år, hadde besluttet at de ville spille for sin egen aldersgruppe. De ville ikke sette opp en tradisjonell barneforestilling. Instruktør Ruth Karlsvik forklarte i sin innledning til forestillingen at det var en arbeidsforestilling som på mange måter ville avspeile hva deltakerne hadde jobbet med siden teaterkurset startet opp i januar. Forestillingen ble spilt for en fullsatt aula på Nordskogen skole, og første del var preget ab tildels lattervekkende scener hvor ironien hovedsakelig ble satt på reklame i media, samt det problematiske forholdet mellom tenåringer og foreldre. Nesten umerkelig gled forestillingen over i en mer tankevekkende del, der maktbalanse, krig og fred ble problematisert. |
Virkemidlene var meget enkle, de unge skuespillerne brukte kun seg selv på scenen. Det var ingen kulisser, og meget lite rekvisitter, men de forskjellige stemningene ble satt med scenelys, og var meget virkningsfullt. Til tross for at dette bare var en arbeidsforestilling, var de fleste skjønt enige om at her ligger det potensiale til noe mer. Alle deltakerne ønsket at teatergruppa skal fortsette til høsten, og styret i Scenekunst Ensemblet arbeider nå for å gjøre dette teaterarbeidet for barn til en mer permanent drift. |
| Barneteater med sjarm |
Gjengangeren |
 Unge scenekunstnere: Anders Gleditsch og Malene M. Ryvænge på seks år var de yngste på scenen under avslutningsforestillingen til barneteatergruppa |
Mandag ettermiddag hadde den
yngste barnegruppa i Scenekunst Ensemblet en avslutningsforestilling for
familie og venner. Forestillingen hadde mobbing som et av de mest sentrale temaene, og de ti barna i alderen fra seks til ti år, illustrerte opplevelser vi alle kjenner til fra egen barndom. Dukketeater og sang ble også servert, og de to yngste deltakerne på seks år fremførte et egetskrevet eventyr. Det var mange som hadde møtt frem for å se sine håpefulle, og de små skuespillerne sjarmerte fra scenen på Nordskogen skole. Ensemblet har hatt teaterkurs for to barnegrupper dette vårsemesteret, og de minste hadde altså sin avslutning om mandag. Den andre gruppa består av 15 aktører i alderen fra 11 til 15 år, og de vil ha sin avslutning til søndag. Begge disse teatergruppene har hatt øvelse en gang i uken siden jul, og nå har de altså fullført ett semester teaterkurs. |
 Avslutning: de ti barna i Scenekunst Ensemblet sjarmerte de mange frammøtte med sin sang og sitt teaterspill.Scenekunst Interessen for å fortsette er imidlertid så stor at styret i Scenekunst Ensemblet og foreldregruppa nå jobbe med å få etablert permanente barneteater - grupper med oppstart fra høsten. |
| Satser på barneteater |
Gjengangeren |
| Mandag den 13.januar
starter Scenekunst Ensemblet teaterskole for barn. - Kurset er åpent for
alle i alderen 7-15 år. Det trengs ingen bakgrunn, og vi har ingen
opptaksprøve, forteller instruktør Ruth Karlsvik.
|
Karlsvik som egentlig er fra Kristiansund har bodd i Borre et
år nå, og er lærer på Lysheim skole. Hun er utdannet lærer for grunnskolen
og har grunnfag i drama i fagkretsen. Med bred erfaring fra barne-og
ungdomsarbeid på teatersiden og tidligere arbeid ved Vestlandske
Teatersenter, Teaterskole for barn, skulle teaterskolen være i trygge og
riktige pedagogiske hender. - Jeg haar også spilt en god del teater og hatt en del dramakurs på Lysheim, forteller Karlsvik som sammen med med hjelpeinstruktørene Tore Kristiansen, Roald Villesvik og Kristin Jess drar i gang barneteatergruppa på nyåret. Ønske: Helårsbasis - Foreløpig foreligger det kun planer for kurs med barneteatergruppene to ganger våren 1997. Men intensjonene er å fortsette med nye kurs også på høstparten hvis alt går i orden. Vårt ønske er å drive barnegrupper som en foreningsaktivitet på helårsbasis, men inntil videre tør vi ikke ta på oss dette ansvaret. |
Derfor starter vi nå med det første kurs for barn i
teaterarbeid, der de vil få lære om teaterets elementer å bli mer trygge på
seg selv. Målet vil hovedsakelig være å gi barna redskap som kan utvikle dem
og inspirere til videre arbeid med teatergrupper. Sentralt i undervisningen
vil teaterteknikker som rollespill og miming stå. Ellers vil det bli lagt
vekt på prosessjobbing, lek og dramaforløp for den yngste gruppa. Barna i
alderen i 7-15 som melder sin interesse skal gå i to grupper. Men det haster
med påmelding - vi har 16 plasser i hver gruppe. Hittil har
forespørselen vært stor, så her gjelder det å komme først til mølla, hinter
instruktør Karlsvik. Frist for på melding er 10. januar. Britt R. Hansen Thorkild Steinrud (foto) |
|
Turné med julemoro |
Gjengangeren |
 Gla'gjeng: Denne gla'gjengen kommer kanskje i nærheten av DEG i førjulstida. Pianonisse; Åsmund Weltzien. |
Julebord og eldresentre skal
teatergruppen Scenekunst Ensemblet underholde på når de førstkommende
mandag starter sin "turné". Underholderne som er i aldersgruppen seks til over 40 skal med andre ord glede mange med sin julecabaret. Kenneth Aasheim har regiansvaret. Han forteller at programmet består av kjente og kjære julesanger, pluss et par som ikke er så mye brukt - men vakre for det. En gospelinspirert "sak" er også lovet. - Vi prøver å gjøre litt utav det, med fakter og bevegelser. Vitsen er å ha det gøy og glede folk, sier Kenneth Aasheim. Scenekunst Ensemblet hadde stiftelsesmøte i september og har opptrådt kun én gang tidligere. For tiden pågår øvelse i Moloveien - og sying av nissekostymer. Britt R. Hansen (tekst og foto) |
 Lena Sørbøe og Kristin Jess i full konsentrasjon over symaskin og nissekostyme -produksjon. |
|
Glede i kulturgruppe |
Gjengangeren |
|
Distriktet er underernært på teatergrupper
for barn, har Borre Scenekunst Ensemble erfart. Påmeldingene har strømmet
inn, til kulturgründernes glede. Nå leter BSE etter et sted å være. |
Telefonen har omtrent ikke stått stille etter
at det stod i avisen at Borre Scenekunstensemble skulle starte med
barnegrupper. Et slikt tilbud er det tydelig et stort behov for, særlig for
barn i alderen 10-16 år. 12 barn er allerede påmeldt og står på venteliste,
forteller BSE- ledere Anne -Jorunn R. Kristiansen.
Storshow utsatt Planleggingen av en stor-forestilling for 1997 er foreløpig lagt på is av BSE-styret. Det er mye annet som må på plass først.
Audun Bårdseth |
|
Audun Bårdseth (tekst og foto) |
Kulturgruppe i startgropa |
Gjengangeren |
| "Kom ut, kom fram", synger
Finn Kalvik. 16 eks-Masken- medlemmer stemmer i. De vil starte "Borre ScenekunstEnsemble" og ønsker kontakt med kulturinteresserte personer i vårt distrikt. Det er 16 tidligere medlemmer av teatergruppen Masken som nå drar i gang "Borre ScenekunstEnsemblet", med ønske om å skape et større mangfold og bredere tilbud innenfor scenekunst i vårt distrikt. Kenneth Aasheim er en av fire medlemmer i en oppstart - komite som nå har sendt skriftelig invitasjon til et ide - møte på Kirkebakken mandag kveld. Nær 100 kulturvenner er invitert til kommunestyresalen i Herredshuset. Noe nytt - Vi har planlagt litt. Mener det er behov for en teatergruppe til og dermed et større tilbud i Borre kommune. Mange har lyst til å drive teater, sier Aasheim til Gjengangeren. Men, som prosjektets navn tilsier, dette dreier seg om mer enn teater; scenekunst. I ensemblet skal det være rom for det meste; musikk, dans og drama. - Vi vil skape noe nytt, gjøre noe annet enn Masken. Kanskje sette opp små cabareten. Samarbeide med andre foreninger, arrangere kurs i sang, gjøgling og scenografi. Vi kan prøve alt mulig, sier Kenneth Aasheim. Skjult kultur Initiativtagerne tenker seg at stiftelsen kan arbeide for å videreføre begrepet "Borrespillet", for eksempel gjennom en årlig oppsetning i noe mindre format med vår lokale historikk dom tema. Her er alle ideer velkomne. Scenekunst - tilbud for barn kan også være et satsingsområde, mener ildsjelene. Videre kan ensemblet bli en ressursgruppe for kommunen - en gruppe som kan være produksjonsansvarlige for forskjellige arrangementer. De vil i tilegg arrangere egne ting, som konserter, visekvelder, poesikvelder og litteraturseminarer, i følge innbydelsen til ide - møtet. |
 Initiativ: Kenneth Aasheim og 15 andre eks - medlemmer i teatergruppa Masken, vil starte scenekunst - ensemble. - Det er mange kulturkrefter i vårt distrikt som vi ønsker å knytte kontakt med. Masse folk som vi ikke ser noe til ellers i året, dukker opp på ulike kulturmønstringer. det er blant annet dem vi håper vil møte opp på Herredshuset mandag, sier Kenneth Aasheim. |
