Tilbake

En olympisk gullmedalje

Gjengangeren 
23-02-02

 
Glimrende: En av aktørene vi husket på hjemveien, Britt Marie Pedersen


Bryllup: Til våren gifter Ari seg med prinsessen, her spilt av Britt Marie Pedersen og Tore Kristiansen. Dronningen og Hortenspartiet snøt Horten for bryllupet.



Gitaristen: Spilt av Trond Berg og Jon Gunnar.

ScenekunstEnsemblet klarte det igjen. En seier i en olympisk tid.

I går kveld var det premiere på "G 35 et primtall". Store prestasjoner på scenen til langt ut på oppløpet. Det beste nummeret var utvilsomt "testløperne" med Pål og Eva, en parodi på dop og det som hører hjemme på idrettens skyggeside. Glimrende humor med en alvorlig undertone, en tekst skrevet av Trond Berg som gikk rett hjem hos publikum. Applausen fra en fullsatt sal på Grand Ocean var fullt fortjent. Kjønnstest i "Edelweisløpet" der Eva og Pål deltok sammen med 100.000 andre. Dette var rett og slett veldig morsomt.


Mamma Mø: Men bare i klesdrakten. ScenekunstEnsemblet kan sang og musikk.

Imponert
Men mest imponert er vi av sangen og den glimrende fremføringen på scenen. Dette minner slett ikke om amatører, men om en proff gjeng med en humor og glede som smitter over på publikum i salen. Britt Marie Pedersen i spissen for aktører som sang seg rett inn i publikums hjerter.
Vi må også ta med nummeret "årets svigersønn". For vi fikk se og høre at vårens prinsessebryllup egentlig skulle vært holdt i Horten. Kongen sa ja, men hun som bestemmer, dronningen, sa nei. Og da ble det nei. Dessuten ville en så stor begivenhet i byen vår kort tid før kommunen skal skifte navn, ta glansen av den jobben som Wigdis Solberg, Knut Vingmark og alle de andre i Hortenpartiet har lagt ned. Og da ble det nei fra Horten også.

Rett hjem
Tørrvittige Tore Kristiansen skuffer aldri. Poeng etter poeng gled rett hjem, og publikum hadde aldri problemer med å henge med.
Opprykket til Ørn og Helge Fjeld i aksjon foran begge målene endte opp med et kraftig spark til "Klanen", supporterne til Vålerenga som reiste skuffet hjem fra Lystlunden. Alene på scenen en glad Ørn-gjeng som sang "Høyt som ørnen stiger".
Så var det også et innslaget laget spesielt for dagen. For i går feiret Odd Heiberg i åsen 80 år, og som det ble sunget: "Det finnes ikke et eneste høl i hele byen som ikke er fylt av oddemann".

Morsomt

Vi husker utvilsomt best midtdelen av forestillingen. Her var det fart, glimrende musikk og sang pluss mange morsomme replikker og tekster. Vi våger påstanden at ScenekunstEnsemblet denne gang ikke holdt helt til mål. Den siste delen av programmet hadde ikke samme nivå som det vi fikk oppleve tidligere i kabareten. Men likevel var det på ingen måter noen stor sprekk på oppløpet.
Vi fikk oppleve humor og alvor og noen skikkelige spark til kommunen i nummeret "levende kultur i et levende sentrum". Sparkene traff kommunens behandling av teatergruppene i forhold til lokaler til kostymer og øvelser.

Anmeldt av: Jan Broms
Foto Jan Broms

"Hardt mot hardt" var en påminnelse mot slutten på det som skjedde i USA 11. september, bin-Laden og et lidende folk i Afganistan. En alvorlig tankevekker som bagasje på hjemveien.
Musikalsk ansvarlig er Une Kulsrud, og instruktør og koreograf Kenneth Aasheim, Bandleder er Bjørnar Marthinsen, og alle har utvilsomt gjort en glimrende jobb. Den deler de med sydamene bak scenen.
Fortjent aplaus

Stående applaus til slutt. Så blomster fra ordfører Nils-Henning Hontvedt som var mektig imponert uansett hva Gjengangeren måtte mene. Halve salen besto av medlemmer i teatergruppen "Masken" skal vi tro Scott Solberg, som også stilte opp med blomster og som delte ut en olympisk verbal gullmedalje.
Anasvarlig redaktør i Gjengangeren, Christian Storjord, takket også med rosende ord. Folk bør utvilsomt benytte denne og de neste helgene til et besøk i den lille, men akk så intime salen på Grand Ocean.
Kabareten "G35 et primtall" er langt mer sprudlende enn den nevnte tittelen.

Aller best: "Testløperne". Her Pål
og Eva. Rett og slett utrolig morsomt.

Høne: "Chicken i Chilli, en flott tekst skrevet av Anne Jo Kristiansen til musikk av Une Kulsrud og glimrende fremført på scenen av Hilde, Britt og Beathe.

Etterpå: Fortjente blomster og stående applaus.
 

Foto: Per Gilding Gikk (kaba)rett hjem - igjen

Tønsberg blad
23-02-02

 
Supre supportere: En saftig parodi på Ørns supportere er bare et av mange numre i ScenekunstEnsemblets nye kabaret som hadde premiere i går kveld

Horten: I går kveld satt flere hundre tusen nordmenn hjemme i godstolene sine og så curling på TV. Vi tør vedde på at de ikke hadde det halvparten så moro som de 100 som overvar premieren på ScenekunstEnsemblets nye kabaret på Nordlandia Grand Ocean Hotell.
I halvannen time, omtrent like lenge som en gjennomsnittelig OL-øvelse varer, hadde de 11 scenekunstnerne publikum akkurat der de ville ha dem, i sin hule hånd. Med sang. Med dans. Med musikk. Og med en stor, vellaget porsjon humor.
I fjor ble denne gjengens fjerde kabaret sett av 1.000 mennesker. Mist like mange bør kjenne sin besøkelsestid denne gang. Dere har åtte forestillinger på dere, folkens.
Pluss ekstraforestillingene....
Helproft
For å holde oss til OL: De norskehopperne var tema i ett av numrene i "G35 - et primtall", som kabareten heter.
Til forskjell fra hopperne lander imidlertid de glade amatørskuespillerne fra Horten Langt nede i bakken. Og de lander fjellstøtt. Tekstene, som til lokalrevy å være holder nivå, sitter som støpt. Ingen nøling, ingen dødpunkter, ikke et eneste feilskjær registrer vi. Ikke før en av aktørene i aller siste nummer slipper ut av seg en halv strofe etter at musikken er stoppet. Men det gidder vi ikke nevne engang.


Bryllup: Britt Marie Pedersen og Tore Kristiansen satte det kommende kongelige bryllup inn i en fornøyelig, lokal ramme.

Kenneth Aasheim har nok en gang hatt en solid hånd om instruksjon og koreografi, og firebanden som sørger for musikken, leverer varene ¨å det holder: Og mens vi er i gang: Aktørene synger ståpels på sitt publikum. Det er rett og slett imponerende. Også ordfører Nils-Henning Hontvedt måtte innrømme det, selv om han, som kommunens øverste høvding, ble utsatt for et par velrettede, men vennskapelige skuddsalver.
-Jobben min er å reise rundt å si at folk er flinke, men jeg mener det oppriktig: Dere har en utrolig  kvalitet på fremføringen og usedvanelig gode tekster og god musikk, sa Hontvedt, og et trampeklappende publikum har sjelden vært mer enig med ordføreren. Hyggelig for en Arbeiderpartimann i disse tider.
Høyt tempo
Er det da ingen ting å trekke? Tja. Et par av numrene mangler både humor og brodd, men tempoet i forestillingen er så høyt at vi aldri rekker å kjede oss.
"Testløperne" i Pål Breivik og Eva Larsens lettere neddopede skikkelser, er glitrende. Det samme er Trond Berg og Tore Kristiansens Ali-nummer. Gutta balanserer på grensen til det banale og plumpe, men holder seg hele tiden på rett side. I "Heftig og begrenset" tegnes et lite smigrende bilde av Ørn-supporterne, og kommunen får gjennomgå både når det gjelder det nye kulturhuset i Storgata og i navnesaken.
Vi skal ikke si mer. Se Selv
Ralf Haga


Testløpere: Pål Breivik og Eva Larsen har tatt en god dose globoidtilskudd og bærer preg av det i rollene som testløperne
 

  Klare for scenekunst

Gjengangeren
20-02-02

 

Til helgen braker det løs. ScenekunstEnsemblet har alt under kontroll.

Av Jan Broms

Vi besøkte den siste øvelsen før generalprøven.
– Ja, vi har kontroll. Noen sting igjen her og der. Men sånn skal det være, sa Heidi Wivestad.
Bak scenen hektisk aktivitet. Kostymer fyker rundt og lander ned på riktige kropper. Det ser ut som kaos med orden.
– Et kostymeskifte skal ikke ta mer enn 15 sekunder. Det gjelder å få tak i riktig plagg til rett tid. Men vi klarer det, beroliger Heidi Wivestad.
– Se, nå er jeg vel ei høne, roper Beate Løwer.

Den røde kledningen sitter der den skal. Så full fres ut på scenen. Så raske høner finnes neppe på noen bondegård.
På scenen mange spennende forretter. Det mener i alle fall Beate Løwer.
Publikum kan glede seg. Scenekunst Ensemblet er klar for innsats. Mange lokale størrelser blir kopiert fra scenen. Sang og mye musikk. Dette har denne gjengen gjort før. Innholdet skal vi la ligge. Tore Kristiansen understreker at ting kan bli forandret ennå. Skulle det skje noe helt spesielt, noe veldig spesielt, så er det tid nok for en liten frekkis.
Mens folk flest har sittet klistret til OL-sendingene på TV, har ScenekunstEnsemblet øvet og øvet. Og vi våger å påstå at gjengen har øvet godt. Dette kommer til å bli bra.
 

  Hva er et primtall?

Gjengangeren
11-02-02

  Hva er egentlig et primtall? Vel, det vil ikke ScenekunstEnsemblet "avsløre" i cabareten som har premiere 22. februar.
Av  Bjørn Nilsen

"G35 – et primtall" heter forestillingen som skal følge opp fjorårets suksess.
– Men det er en tittel helt uten mål og mening, sier Beathe Løver i ScenekunstEnsemblet.

Forklaring?
– G35 er vel en ost, og prim har vel noe med ost å gjøre det også. Noen annen forklaring på cabaret-tittel som dette kan jeg ikke gi, smiler Beathe – litt lurt.......
I årets revy, som også skal spilles på Grand-Ocean, blir det mye sang, musikk, dansetrinn – og lokale vinklinger. Uten at vi her og nå skal røpe noe av innholdet.
– Selvsagt er det meste lokalt, men ikke alt, poengterer Beathe Løver.
– Vi har da med noe annet også, det er ikke bare folk fra Horten og Borre som skal forstå hva vi holder på med.
Noen nye....
ScenekunstEnsemblet vil i år ha 11aktører på scenen. De fleste har vært med før, noen er helt nye.
– Det er vel som det skal være det også. Noen forandringer har ingen noe vondt av, sier Beathe.
Akkurat nå øves det for fullt påLillås skole. Med litt hektisk kaos. Sånn skal det også være.
– Kanskje ikke kaos, men i hvert fall intenst, påpeker Beathe.
– For vi er nok mer i rute nå enn for bare et par uker siden. Vi skal uansett komme i mål, det tør jeg love.
Det gjelder også musikken, for ScenekunstEnsemblet har eget band som sørger for takt og tone.
– Band har vi selvsagt, her skal det ikke være noe "playback", smiler Beathe Løver.
Noen nye....

ScenekunstEnsemblet vil i år ha 11aktører på scenen. De fleste har vært med før, noen er helt nye.
– Det er vel som det skal være det også. Noen forandringer har ingen noe vondt av, sier Beathe.
Akkurat nå øves det for fullt påLillås skole. Med litt hektisk kaos. Sånn skal det også være.
– Kanskje ikke kaos, men i hvert fall intenst, påpeker Beathe.
– For vi er nok mer i rute nå enn for bare et par uker siden. Vi skal uansett komme i mål, det tør jeg love.
Det gjelder også musikken, for ScenekunstEnsemblet har eget band som sørger for takt og tone.
– Band har vi selvsagt, her skal det ikke være noe "playback", smiler Beathe Løver.
 

 

"Det skal være litt kaos på denne tida"

Gjengangeren
23-01-02

 

Foreløpig er det meste kaos. Men forberedelsene går sin gang til ScenekunstEnsemblets premiere 22. februar.

Av Jan Broms

– Ja, alt er virkelig kaos. Men det skal det også være på denne tida. Vi øver og øver fire ganger i uka. Vi har flinke damer som syr kostymer, og noen tekster er også klare, sier Tore Kristiansen og Beate Løver i ScenekunstEnsemblet.

Den femte
Tittelen på årets cabaret er "G 35 - et primtall". Så når kostymene som ble prøvet på Lillås skole denne uka får tankene over på landbruk, så er vi i alle fall inne på noe av innholdet.
Men akkurat det vil ikke Løver og Kristiansen si så mye om foreløpig. Rent bortsatt fra at årets cabaret er bygget opp rundt samme lest som tidligere år.
– Dette blir den femte i rekken uten av føler noen grunn til å markere noe jubileum av den grunn, påpeker Tore Kristiansen.

Opp

Alt selv
Instruktør er Kenneth Aasheim, og Une Kulsrød er musikalsk ansvarlig.
– Alt er i de beste hender, lover Beate Løver.
– Vi lager alt vi skal presentere på scenen selv. Vi håper at publikum skal kunne kjenne seg igjen. Noe er lokalt, og noe ikke. Dersom noen skal få æren av å bli nevnt fra scenen, haster det med å gjøre seg bemerket. Det for eksempel å endre kommunenavnet tilbake til Borre holder, sier Tore Kristiansen
– Musikalsk blir nivået bra. Une setter strenge krav. Vi har et eget band, bestående av unge gutter. Flinke folk som har jobbet med oss tidligere.

Kjenne igjen
– Folk skal kunne kjenne seg igjen selv om de ikke har finlest Gjengangeren de siste månedene, sier Tore Kristiansen.
Scenekunst Ensemblet satser på cabaret. Det betyr mer musikk enn vi får servert i en revy
– Men balansen mellom revy og cabaret er hårfin. Vi satser på et enkelt sceneoppsett og ikke så veldig mange kostymer. Totalt blir vi 11 stykker på scenen.
Stedet er Grand Ocean og tidspunktet 22. februar. Vi kjører forestillinger i fire helger. Den femte skal vi gjøre helt andre ting, påpeker Beate Løver.