ScenekunstEnsemblets
ungdomsgruppe kjører denne helgen pluss mandag forestillingen «Alice lengter
tilbake» av Tor Åge Bringværd. Konseptet er blitt en eventyrreise i
fiksjonens verden, fremført med ungdommelig entusiasme, spilleglede og driv.
Tor Åge Bringsværd er en kreativ skaperkraft som ubesværet beveger seg i
fiksjonens verden, enten det dreier seg om science-fiction eller i
eventyrverdenen. Forskjellene er da heller ikke så stor, selv om miljøene er
ulike. Forfatteren har en magisk evne til å treffe barn og ungdom i deres
egen verden,- de er jo et eget folk.
Å ta vare på det barnlige, det impulsive, kreative, det lekne, motarbeide de
voksnes stress og jag er noe av budskapet som Alice og hennes venner vil
formidle. Vi møter Alice som gammel, hun treffer søskenparet Kari og Anders.
De lengter tilbake til eventyrlandet fra langt tilbake i tiden. De kommer
dit, gjennom det hemmelige hullet. Alice blir faktisk barn igjen, men
eventyrlandet er ikke som det engang var. Landet er forvandlet til et
Nei-nei-land der alt gøy er forbudt, der det ikke er lov å være (som) barn.
I dette landet vestenfor måne og østenfor sol dukker de opp, alle de kjente
figurene,- pluss noen nye. Kaninen er der, («jeg kommer for sent, jeg kommer
for sent!»), filurkatten, hjerterdamen, kålorm, Askepott, Forbudskikkelser,
heksa og mange fler.
Etter mange dramatiske opplevelser, med fengselsopphold og andre
ubehageligheter, løser problemene seg, og alt ender godt for Kari, Anders og
Alice,- slik som et ordentlig eventyr skal gjøre.
Samtlige aktører gjør en kjempeinnsats på scenen, både som skuespillere, som
sangere, gjøglere og dansere.
Det ligger mange timers arbeid over lang tid
for å få en så stor forestilling i havn. Ungdomsgruppa klarte det, - overbevisende.
"Jeg kommer for sent, jeg kommer for sent" kaninen Linn A. Reier Lerdal's
skikkelse sprudlet og var helt topp
Dramapedagog Ruth Karlsvik har hatt regien for de tolv jentene og to
guttene. Dette kan hun!
Musikken til Roald Villesvik holder mål. Den består av en en samling
program-musikalske elementer som forsterker, understreker, understøtter,
fremhever handling og fremdrift. Den blir aldri dominerende og påtrengende,
men glir inn som et naturlig element i forestillingen. Dermed er han med på
å skape et helhetlig, tvers igjennom vellykket konsept.
Kostymene var elegante, nydelige og bar preg av stor oppfinnsomhet og
kreativitet.
Fantasifull, flott kostyme
gjorde kålorm av Tine Sveberg.
Det samme kan sies om de flotte kulissene. Det var virkelig proft utført! Lyden ble ivaretatt på beste måte av Jørgen Lystrup, teknisk sjef, Grieghallen. Lyssettingen ble utført av Jan Ingar Hansen/ Kristin Jess. Den var variert og flott, og bidri til å skape de rette stemningene til rett tid.
I tillegg har en rekke personer nedlagt et kjempearbeid, med sminke, med frisyrer, som sjauere, altmuligmennesker for å få til en vellykket forstilling. De fortjener blomster, alle sammen!
Kari (Benedicte Westby) Anders (Thomas Audensen) og gamle Alice (Ingrid Weltzien) hadde krevende oppgaver som de løste utrolig fint.
